Eg er sliten og eg er trett, men eg har ei venninne som ser ut til å ha klart seg gjennom fleire år med psykiske lidelser no, kvifor skal ikkje eg klare det?
Det blir ein lang vei å gå, mange nedtuer, mange oppturar, mange kutt, mange oppkastrunder, MEN til slutt vil det alt være vært det!
21 november, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
There is hope. Always :)
Hei, man må bare holde ut. Mye av grunnen til at jeg har klart meg så bra er nok på grunn av psykologen min. Hun har hjulpet meg masse. Og nå i det siste har hun blitt veldig motsigende. Men jeg ser hun har rett etter en stund. Det er en del av terapien. Man kan ikke bare sitte å klage hele veien. Det å gå i terapi er TØFT. Det mange som ikke ville klart det. Hun sa det til meg. Fult oppegående 30åringer ville ikke klart å gå i terapi. Fordi det er så utrolig krevende. Men man kan ikke forvente at andre skal gjøre noe med probleme til en selv om man ikke gjør en innsats i å forbedre det selv.
Det er tungt, veldig tungt. Og jeg har mange ganger vært på randen til å gi opp. Men jeg er her enda, og nå som et bedre menneske enn før. Jeg tror også at mye av grunnen til at jeg har klart meg igjennom det er at jeg har flyttet for meg selv. (selvom det har sine negative sider også) Og det at jeg forandret miljøet rundt meg, startet på skole i byn. Og det at jeg endelig ser ut til å fått meg noen venner. Det er mye som skal til for å klare dette. Men alikevel. Jeg har troen på dere begge. Både Nadir og deg.
Du må bare ikke gi opp. Og selvom du føler kanskje at du har gjort nok og at du ikke klarer mer, og at psykologen din bare er en idiot osv osv. Så prøv å se det fra hans ståsted? Det er ikke bare bare, det å være psykolog og skulle hjelpe folk med tunge psykiske problemer. Selvom de er utdannet til det så er det jo mennesker i de også. Det er ikke sånn at man blir helt følelsesløs og kald når man snakker med pasientene sine. Da hadde man ikke vært noen god psykolog. Gi det i alle fall en sjangse.
Dessuten tror jeg det ville vært godt for deg å komme deg vekk fra det miljøet som er, både der som du bor og der som du går på skole. Prøv noe nytt. Noe helt nytt, noe skikkelig skremmende. Noe du egentlig aldri ville gjort. GJØR det. Så får du se om det er noe for deg, visst ikke så er ikke veien tilbake noen lang.
Håper i alle fall at du ikke gir opp. Og oppdatering på bloggen min kommmer SNART. haha, må bare finne tiden til det, og det blir nok litt krevende, selv for meg, fordi jeg må så sånn inn i meg selv og se på alt som har skjedd i det siste. Du vet hvem jeg er, og det var jeg som lurte på hva dumt det er du har gjort :)
B
Legg inn en kommentar