Eller eg bare dytter dei vekk. Eg skylder på dei, det som egentlig er min feil... Alltid skal folk forsvinne, alltid skal eg dytte dei vekk..Gamlelæraren min forsvant...
Vennane mine fra ung.skulen forsvant og...
Kem er den neste?
Vær så snill og bare gi me noke som kan ta vekk denne smerten, eg er så inderlig lei...
6 kommentarer:
Du kan dytte så mye du vil, jeg forsvinner ikke uansett :P
trenger noe jeg og:/
Jeg forsvinner heller ikke :) Uansett hvor mye du hadde prøvd ;b
Men gamlelæraren din, hun har vell ikke forsvunnet ? Du kan jo fortsatt snakke med henne åsånt :) Men jeg forstår hva du mener :S
Håper det snart blir bedre for deg ^^,!
<3
I'll always be here ^_^ <3
*klemme*
I livet går det venner inn og ut hele tiden. Bare de som er verdt å ta vare på består som oftest. Kanskje du burde ta kontakt med ung.domskole vennene dine?
Ja, de kommer og går hele tiden, men eg forventer så mye av folk, eg dytter de vekk sjølv. Så eg kan ikkje sei meg heilt enig i at det er de gode vennene som bir, for de dytter eg også vekk.
Eg og er sånn at eg dytter folk vekk, og ikke vil ha dei i nærheten... Vil ikkje at dei skal sjå det innerste av meg ...
Det er bare ein person som eg ikkje har greid å puffe vekk enda.. Han holder godt fast...
Legg inn en kommentar