Jeg føler meg igjen dårlig, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg holde tårene tilbake eller skal jeg grine? Men jeg vet ikke om jeg kan grine om jeg prøver. Tårene ligger klar til å bli presset ut, men utgangen er stengt. Det er noe slikt det føles som om jeg skal beskrive det. Det føles ekkelt, men samtidig så trygt. Jeg er egentlig bedre, det vet jeg, men nedturer er da så sinnsykt mye verre. Men hva er det for noe som skjer da? Jeg må vite det, hva er det som gjør det? Er det bare det at jeg skal ha mensen eller er det noe annet. Jeg liker egentlig ikke ordet deprimert når jeg skriver det, men det er vel det det er.
Men joda jeg er bedre, jeg ser jo det, og jeg vet jeg burde klart meg alene. Jeg burde ikke oppta en plass som noen andre trenger mer enn meg. Jeg føler at alle mener det er et rop om oppmerksomhet, og joda i teorien stemmer det nok. Nå som jeg holder på å miste oppmerksomheten blir jeg verre, altså får en kraftig nedtur. Men nå føler jeg at alt jeg skriver berre blir tull uansett.
Jeg savner gamlelæreren min og altså. Jeg kunne betalt alle sparepengene mine (ikke at det er så mye) for å snakke med hun, kanskje få en klem, selv om jeg egentlig hater klemmer. Jeg vil at noen skal ta rundt meg og tvinge meg til å tro at alt vil bli bra igjen...
Fuck nedturer
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Det er nok PMS'en som slår inn. Jeg får også nedturer når jeg skal ha mensen.
Håper det går fort over:)
Og du, hvorfor ringer du ikke bare til gamlelærerinna da? Har ikke hun sagt at du kan gjøre det?
<3
Det er leeeenge siden, og det er jo evigheter siden jeg sluttet ung.skulen nå. Jeg føler ikke jeg trenger kontakt med hun lengre, men jeg kunne betalt for at hun skulle ringe meg av egen fri vilje (da hadde det vel ikke blitt fri vilje, om jeg hadde betalt XD). Jeg tenker eg en tur innom skolen og møte henne før sommeren i alle fall:P jeg har faktisk møtt på henne to ganger denne uken... Guuus så eg savner ho! <3
Legg inn en kommentar