06 januar, 2009

Oppe eller nede eller begge deler?

Eg ringte til gamlelærerinna mi, sjølv om eg ikkje trudde eg ville klare å la være og grine. Eg grein, men ikkje så ho fekk det med seg trur eg...
Eg er i betre humør no, men samditig så mykje verre enn eg var før eg ringte ho. Eg innsåg plutselig at eg ikkje er bllitt bedre, faktisk kanskje motsatt. Eg føler ikkje det er noke å kjempe for. Eg har berre meg, som eg nevnte tidlegare er eg min eigen beste venn. Eg har fallt for langt ned liksom. Vi snakke om at eg forventa for mykje, at eg forventa at folk tok kontakt. Men eg kan ikkje be dei ta kontakt heller. Eg forventer så mykje...

Eg trudde dette innlegget skulle bli langt, men eg veit ikkje no... Eg trur berre eg skal leggje meg no. Eg må berre hive i meg litt mat. Eg føler eg har sunke lavt.. Kansje det berre er denne nedturen her. Trur kanskje det er denne nedturen. Det er ein lang nedtur. Kjiipt...

Kopierer fra Randi sin blogg:
Let the sun refuse to shine
It won't be long before the days are brighter
If every step's an uphill climb
Carry on until they feel much lighter

For all the clouds up in the sky
For all the teardrops in our eyes

It can get only get better
Be still my heart
It can only get better
We've come this far

When it's good, then it's good
It's so good 'till it goes bad'
Till you're trying to find the you that you once had
I have heard myself cry, never again!
Broken down in agony
And just trying to find a friend


Kva trur du meinast med dette verset? Er det om håp eller det å gi opp?

05 januar, 2009

Dårlig

Eg er dårlig. Veit ikkje kva meir eg kan sei...

04 januar, 2009

Koslig melding!

Fekk ei skikkelig koslig melding i dag;)

Kjære gud. Frøkna som leser dette er vakker, stilfull, sterk og jeg er veldig glad i henne. Hjlp henne med å lve livet fullt ut, og bli noe større enn hun selv forventet. Hjelp henne med å skinne på de mørkeste plasser. Alltid beskytt henne, løft henne opp når hun trenger det, og sørg for at hun aldri føler seg utrygg! Glad i deg;)

Det er koslig med slike meldinger... *smil*

03 januar, 2009

Eg vakna av at gamlelæraren min sendte melding til meg tidlegare i dag. Eg berre åpna ho og la meg til å sove igjen, orka ikkje svare. Neste gong eg vakna svarte eg. Eg vurderte å spørre om å ringe ho ein dag siden året har hatt ein tøff start. Men nei. Eg skreiv berre: God morgen og godt nyttår:-D

Klokken er snart fire og eg har berre vore oppe i to timar.
This day is already wasted.

People always leave... always...

Eller eg bare dytter dei vekk. Eg skylder på dei, det som egentlig er min feil... Alltid skal folk forsvinne, alltid skal eg dytte dei vekk..
Gamlelæraren min forsvant...
Vennane mine fra ung.skulen forsvant og...
Kem er den neste?

Vær så snill og bare gi me noke som kan ta vekk denne smerten, eg er så inderlig lei...

Savnet som et meg opp innanifrå...

Eg aner ikkje kor eg skal gjere av meg når savnet kommer til sin rett. Eg skulle gitt så utruleg mykje for å berre snakka med deg, sjå deg igjen. Berre ha nokon å snakka med, nokon som ikkje dømmer, ikkje ler og ikkje seier dei ikkje forstår... Du aner ikkje kor glad eg faktisk blei i deg... Eg savner å ha nokon som deg..

Miss you
just like the air that I breathe
I need you
with me
I'm not gonna lie
I can't imagine my life
with out you but I
suppose I will survive<

Savner du noken?

Kven er din beste venn?

Eg har komt fram til mitt svar i alle fall... Eg er min beste venn... Det er kanskje litt vanskeleg å forestille seg at eg er min egen beste venn, men til slutt er det faktisk sant. Det er eg som holder meg sjølv oppe, det er eg som tørker tårene mine og det er eg som virkelig moter meg sjølv opp til å aldri gi opp. Eg trur kanskje egentlig aldri eg har hatt den Bestevennnen med stor B. Eg har venner, har hatt venner, med stor V. Skikkelig gode venner, men aldri ein bestevenn trur eg. Eg har hatt meg sjølv heile tida... PÅ ein måte liker eg besevennen min, men på ein anna måte hatar eg den.

Kven er din beste venn?

01 januar, 2009

Dårlig dag... tja... bør vel innrømme det...

Sovna veldig seint i går, halv seks ca skulle eg tru. Måtte opp igjen før det var gått 6 timar for å spise felles frokost. Etter det følte eg at eg ikkje kunne gå å leggje meg igjen, så eg var våken ganske lenge. Eg sovna i senga mi ein liten time rundt 4-tiden og det hjalp. Men no veit eg ikkje kor eg skal gjere av meg... Eg er ikkje trøtt, kan ikkje få sove. Eg har allerede brøte eit av mine "ikkje-eksisterande" nyttårsforsett, fordi eg visste eg ville bryte dei. Huden på hofta mi er blitt sær. Eg kjenner ikkje så mykje der, men eg vil ikkje byrje ein annan plass heller. Den eine plassen er trygg å kutte liksom. Det kan eg skjule... Problemet er bare gym, eg aner ikkje kva eg skal gjere i gymmen framover mot sommaren. Kanksje eg berre skal få legeærklæring på at eg ikkje kan ha, men då får eg jo heller ikkje karakter. Kanksje eg skal få lov å gå i dusjen tidlegare enn dei andre slik at eg kan få på meg klær før dei kjem inn. Det er kanksje muleg, eg veit ikkje. Det er så masse styr med meg...

Eg fortjener ikkje føle meg bra, eg er ikkje god nok... Eg fortjener ikkje verdens beste type eller verdens beste venner, men fremdeles så har eg det. Eller eg veit ikkje, eg trur ikkje eg har det. Det er min eigen feil då. Så det er vel bare det at eg er ein dårlig venn. Driiiiit....

Nytt år, nye muligheter! Ikkje sant?

Ja, eit nytt år bringer nye muligheiter for kvar og ein av oss. Eg skal få eit betre år enn det året eg no har vore gjennom. Eg føler egentleg ikkje at eg har vore gjennom så utrulig mykje, men likevel ein heil del. All trisheten som eg ikkje klarer å forklare, det har vore hardt. Det at eg ikkje har noke grunn til å føle meg trist gjer ting verre, når eg ikkje skjønner det sjølv. Eg har innbilt meg at eg har lovt meg sjølv ting i hodet, men eg har allerde kuttet, så eg tipper eg ikkje lova meg sjølv det after all liksom. Ved midnatt når rakettene ble skutt opp sendte eg ei stille bønn om at ting måtte bli bedre for meg i det nye året. Spørsmålet er ikkje om eg vil, sjølvsagt vil eg, men eg må få skikk på nedturene.. Eg tenkte på det eg sa om ferier, at eg ikkje likar dei, men eg liker dei betre enn kvardagar. Eller eg veit ikkje..

Men i alle fall, håper du får eit veldig godt nytt år. Mange av doke som les bloggen min fortjener eit betre år enn det doke har vore gjennom heile tida. Eit at nyttårsforsettene mine er å bli flinkere å kommentere andre sine blogger, siden dere er så flinke å kommentere mine. Takk til dere som tar dere tid til å lese og kommentere, det betyr veldig mye for meg...

Godt nytt år! <3